Hestene står på jordet og pruster,
stamper med hovene i regnet,
noe er på vei,
jorda gisper i søle
og fryktelige tanker,
noe
er
på
vei.

At dere kunne tro dere så alene, vrinsker de.
Det vil komme over dere
fra alle kanter,
så dere må
snakke med hverandre, hilse
på fremmede, naboen som aldri smiler,
han som sitter i kassa, hun som sitter på hjørnet og ber om penger,
den unge gutten på t-banen, vennene hans,
se hverandre inn i øynene, spørre
hvordan det går, si
hvordan det går,
le og gråte,
for uten å gjenkjenne hverandre, går det ikke

for det er dere som velger hva som skal komme.